Over fjell og gjennom dal av Finn Wang

Over fjell og gjennom dal

av Finn A. Wang nr 19 Rettelse av nr 9 29/10-1982

I et tidligere avsnitt er, ved en lapsus, våpenskjoldets betydning uteglemt, idet det er tydelig at baronen Stig Håkonsson på Manvik i Brunlanes førte Bolt-slektens våpenskjold, og dermed var ikke dette presten Ogmund Toraldessons farsvåpen. i og med prestens kone var av Stigs slekt. Da Bolt-våpnet også førtes av den opplandske lagmannen.Tore Halldorsson Kur eller Kusse. er sammenhengen klart denne:

En datter av Tore Olavsson og Borghild Håvardsdatter fra Store-Dal var gift med kjøpmannen Halldor Kusse, som i sin tur har vært sønn av Harald Stangar-fylja og av en datter av Skeidulv Halldorsson fra Vettaiand i Skee. Haildors sønn. lagmannen Tore. var så oppkalt etter sin morfar, hvis våpenskjold han også opptok. En annen sønn, som muligens het Gunnar, ble så far til en Tjøstolvf?), hvis sønn var Halldor Holk i Skee. som nevnes 1387 og var født ca. 1315.

Men Tjøstolv Skelduvsson på Fåle har da utvilsomt vært Halldor Kusses sønnesønn.

— Men — vi har nylig på våre vandringer møtt Hallvard Roivs-son som gårdeier på grensen mellom Botne og Våle og har fremkastet den tanke at denne Hallvard var en sønn av Rolv Audgerdsson (Bolt). 11390 hadde Hallvard kjøpt 12 aurabol i Olum-stad i Våle av Jarp Torkelsson og dennes søster Gro, Tord Anunds-sons hustru. Jarp. som i 1390 må ha vært gammel, hadde fått føderåd hos sin søster og svoger.

I 1393 hører vi at Søndre Bjørke i Våle hadde tilhørt Ulvhild Jarpsdatter før hun giftet seg med- Torstein Torleivsson. En Torgeir Torkelsson. utvilsomt bror av den nyss nevnte Jarp. stevnet da Hailvard Reidarsson for ulovlig vannbruk av Søndre Bjørke.

Sammenhengen må være at Ulvhilds far. Jarp Torkelsson. døde det året. r brevet nevnes også Ulvhilds døtre Gudrun og Ragnhild, r 1395 solgte Gunne Gunnulvsson og kona det de eide i Bjørke. Fossan og Åmot til Jarp Mathiasson, som i 1415 kjøpte det Sumarlide Helgesson og kona Elin eide i Søndre Bjørke. Fossan og Amot. Den fømevnte Hallvard Rolvsson kjøpte i 1393 også 2 aurabol i Olumstad av Jon Helgesson. og samme året ga Ronnog Dyresdatter samtykke til at hennes mann Andor Helgesson selger et aurabol til Hallvard. Vi hører da at Andor eide ytterligere et aurabol. Jon ga samtykke på brorens vegne i 1393. Så Andor selv må da være død. r 1407 førte Hallvard Rolvsson mange vitner om grensene mellom Olumstad i Våle og Søndre Kvån i Botne overfor den i 1390 nevnte Tord Amundsson. Av Rødeboken skjønner vi at Tord fikk Kvån med hustruen, for det opplyses der at Botne kirke hadde fått 9V2 aurabol i Tverrdal av Torkel på Kvån for tiende. Torkel Kvån var i 1393 vitne til Helgessønnenes eiendomsrett til det halve marke-bol i Olumstad i Våle. Far til Jarp Torkelsson kan han ikke ha vært , men sannsynligvis en nevø av denne og sønn av Torgeir Torkelsson.

Det er neppe tvil om at Gro Torkelsdatter. som var født ca.1335, var yngre søster av Jarp Torkelsson (født ca. 1320). og navnet Gro har hun vel fra Ølver-ætten fra Bjørke i Hof. hvis svigersønn Jarps og Gros far Torkel Kvån den eldre har vært. Vi har vært inne på at Rolv Audgerdssons hustru, som var født ca. 1347. trolig var datter av en i 1380 nevnt Steinar Gunnars-son i Lier. hvis hustru igjen var datter av Vemund på Klevjer i Sande (f.ca. 1295) og en Gun-nuivsdatter fra Berg i samme herred. Om den sistnevntes opphav. er det vel all grunn til å tro at hun var oldebarn av den i 1225 nevnte Gunnulv Hvite, trolig en bror av Gunnar kongsfrende i Lier og sønn av den i 1194 nevnte Hjarrande Hvida og av Helga. Sigurd Munns datter.

Navnebruket i ætten indikerer at Gunnulv Hvite har hatt sønnen Helge, far til den yngre Gunnulv. Også i Øen-slekten — kongsfrendene i Sandsvær — gikk Gunnulv-navnet igjen.

Hva Vemund på Klevjer angår, er det vel stor sannsynlighet for at han hadde slektninger i Borgund og på Voss. Det fortelles nemlig at Egil Torsteinsson på oppfordring fra Eindride Botolvsson i 1342 opptar vitneprov om at Vemund Sigurdsson var stevnet til å møte og at Birgit Bårdsdatter i Grauten og datteren Sigrid hadde eid -19 månedsmatbol i Øvre Hvam i Borgund. Den samme Vemund Sigurdsson nevnes 1349 på Voss.

Over fjell og gjennom

Av Finn A. Wang 13/11-1982 nr 21

En annen datter av Eindride Hvit. Jartrud. ble gift første gang med en Hallstein Botolvsson og annen gang med Øystein Isaks-son ‘igga, som 1331—33 kjøpte opp ^rter i Kvam. men visstnok etde noe fra før av. likesom broren Arnfinn Isaksson 11341. En tredje bror. Gaut. nevnes 1336. Jartrud Eindridesdtr. var født ca. 1260 og Eindride Hvit da ca. 1225—30. Øystein Mugga døde 1337.

I 1303—49 var en Sigurd Arn-torsson parteler i Kvam. 1 1331— 33 Pål og kona Ragnhild, som solgte til Øystein.

Den førstnevnte Eindride Botolvsson var sønnesønn av Jard-trud og Hallstein Botolvsson, og vi har tidligere hørt at hans mor visstnok må ha vært en datter av Torgaut og Ragnhild på Aga. Også den i 1325 nevnte Arnfinn Eilivsson tilhørte Kvam-kretsen. og hans far Eiliv Arnfinnsson nevnes 1281. Eindride Hvit, som nevnes 1298—1304, var død 1308, da Birgit Bårdsdtr. tlldømmes 3 mår matbol leie 1 Kvam, som Arnlu.n Eilivsson urettmessig hadde tilegnet seg. I et senere brev. fra Skollagård 1 Kaupanger, i 1363 kunngjorde 5 menn at Erling Torkelsson, etter kongens dom. opplot 19 månedsmatbol i Øvre Kvam 1 Borgund til Botolv Elndrldesson, likesom han også avsto til denne de 3 månedsmatbol 1 samme gård som Eindride Hvit hadde Innsøkt fra Arnfinn

Eilivsson som sin hustru Birgits odel. Dette odelssøksmålet reiste vel Eindride omkring de tider da han ble gift med Birgit, mulig ca. 1260, så det er vel helst en eldre Arnfinn Eilivsson vl da har å gjøre med, som 1 1308 forlengst var død og hvis sønnesønn av samme navn da var meget ung, trolig ca. 20 år og født omkring 1288.

Men med de krysninger vi ser her fra Josef-slekten i Kaupanger til Østlandet, og det samme hva slekten Hvit angår, synes det sannsynlig at Eindride på Kvam har vært en yngre bror Toralde Hvit og sønn av Gunnar kongsfrende. som nevnes siste gang 1253.

En slektning av den 1 1363 nevnte Erling Torkelsson må ha vært den Isak Erlingsson som 1349 solgte en månedsmatbol i Lomhedlm til Ingeleiv Torsteins-datter. En har antatt at Isak var brorsønn av Øystein Mugga. Ellers vet vl at hr. Gaute Erlingsson på Tolga gjennom sin mor stammet fra denne slekten, hvis stamfar var den i 1183 nevnte Gaut Arngeirsson eller Alvgeirsson i Sogndal, svigersønn til Isak Tor-gilsson (Torkelsson), som også nevnes 1183.

Hva Hvit-slekten på Vestlandet angår, kan en ikke unnlate å nevne at en viss Helge Hvit, mulig en sønn av Toraldr Hvit, 1 1298 kjøpte 1 Eid av Peter Gudleiks-son.

Hr. Peter på Eld 1 Stryn hadde 1293—94 vært på særoppdrag på Island for kongen, og da han kom tilbake, fikk han kongens anbefaling til å beile til en fornem med kongen beslektet dame øster i Viken, Kristin Ivarsdatter, hvilket hr. Peter gjorde 1 1295. Kristins far var visstnok Ivar fra Sørum, død 1309, en bror av hr. Havtor Jonsson.

Peter og Kristin fikk døtrene Asa, Ingebjørg og Margrete. av hvilke Asa, som var født ca. 1297, ble gift med hr. Stig Håkonsson på Manvik. Ingebjørg ble først gift med Svein Brypjulvsson på Aga 1 Hardanger og annen gang med Trond Elrlksson. Margrete giftet seg med hanseaterKJøp-mannen Tidemand av Lübeck og ble av den grunn gjort arveløs.

brandsdalen. Den 24. april 1386 bevidner presten Steinar Peters-son på Lom, Bård Trondsson og presten Gudleik Bjørnsson på Vågå at de på Valle i Vågå skifter nordre gård mellom Bergsvein Haraldsson på Stange, som hadde fått avstått 2 kuleier i Valle fra Bård Trondsson, og Peter Gudlelksson.

Denne Bård Gudleiksson levde et par generasjoner etter Peter pr Eid. men faren het visst Gudleik Eindridesson. hvis far eindrld< trolig var født ca. 1260. Da det kar se ut til at hr. Peter Gudlelkssoi. på Eid. som ved sitt ekteskap * 1295 var kommet vel opp i alder har vært gift engang tidligere hadde han vel en sønn ved navr Eindride i første ekteskap,

Over fjell og gjennom

av Finn A. Wang nr 22 18/11-1982

I 1240 lå kong Håkon med sine skip i Grøningjasund ved Bergen, da Gudleik Eldung kom dit østfra Viken og fortalte at Ambjøm Jonsson var blitt drept på Follo. Eidungcn Gudleik var utvilsomt hjemmehørende på gården Eid i Stryn og. far til den tidligere nevnte Peter Gudleiksson og født ca. 1200.

Det er grunn til å tro at Gunnar kongsfrende ca. 1220 ble inngiftet i denne ætten, og det mest nærliggende er da å tro at hans hustru var søster til Gudleik Eldung og at det var til fetterens sønn Helge Hvit Peter Gudleiksson ;te en part i Eid. Etter navneuruken i ætten het da Gudleik Eldungs far Eindride og var født ca. 1165. Hans dattersønn var så Eindride Hvit og sønnesønns sønnen Eindride Peters-son. Sistnevnte var vel helst identisk med Eindride Petersson på Gyrve i Verdalen, som nevnes I 1308 og hvis sønn var den tidligere nevnte Tord Eindrides-son. nevnt i Tunsberg 1325.

Nå vet vl — på grunn av navnebruk og våpenskjold — at alle disse her nevnte var beslektet med Peter Brynjulvsson. som var norsk erkebiskop 1224-27 og visst var født ca. 1170. Han var oppkalt etter sin morfar. Peter Byrde-svein. som stammet fra Arnun-geslekten, derav visstnok den halve øm 1 våpenskjoldet. Dermed synes det soleklart at Eindride på Eid i Stryn var biskopens bror.

Hva navnet Gudleik angår, ble det i Vestfold og nabotrakter til Gunnleik. slik at den førnevnte Gunnleik Rolvssons stamfar trolig også var en Gudleik. Den Gunnleik Ormsson på Vestfold som nevnes 1332-82. hadde nemlig f sitt segl innskriften «Gud-lac». Han var en nær slektning, trolig fetter, til Gunnleik, Kolbein og Einar Slgmundssønner og deres søster Audgerd. som var gift med Rolv Borghlldsson. Disse søsknenes mor var datter av Erling Amundsson og Margreta Erlingsdatter. så det synes nærliggende å trekke den slutning at Gunnleik- eller Gudleik-navnet kommer fra farsslekten. Faren Simon eller Sigmund, som var født ca. 1260-65, skulle da være sønn av en Gunnleik eller Gudleik, som også hadde en sønn ved navn Torgils (Torkel), hvis sønn igjen var Ormstein Torgils-son Justad 1 Lier.

Denne Ormstein var den første mannen til fru Asa Salmundsdat-ter som annen gang ble gift med Rane Eivindsson på Selvik i Sande. Nevnte Rane førte Bolt-våpen. Ormsteins første hustru het Margreta.

Navnebruken peker også i retning av at en bror av Ormstein var Gudleik eller Gunnleik Tor-gjulsson, som 1353 var prest på Nykirke.

En av de utvalgte som fulgte kong Håkon IV ut 1 Vesterhavet i 1263 var Gudleik Sneis, som kan ha vært Sigmunds eller Simons far. Denne Gudleik var nok en ætling av stormannen Ivar Sneis, født ca. 1120. hvis morfar visst var Sigurd Sneis på Agder (født ca. 1055), far til byfogden Salmund i Tunsberg, nevnt ca. 1125. Sigurd Sneis på sin side var trolig barnebarn av Agder-kjøpmannen Gudleik den gerdske (1017), hvis far etter alt å dømme var Sigurd, morbror til kong Olav Tryggvason.

Vemund på Klevjer kan tenkes å være søskenbarn til den i 1342 49 nevnte Vemund Sigurds-son på Voss og i Borgund, hvis far

trolig var den i 1303-49 nevnte Sigurd Arntorsson. som eide i Kvam. I 1183 nevnes dennes stamfar Amtor på Kvåle i Sogndal blant bondeopprørerne i Sogn. Vemund-navnet hadde vel både Vemund på Klevjer og Vemund Sigurdsson fra sin morsslekt. og dette var et eldgammelt navn i Sogn — fra før Harald Hårfagres tid.

Sogningen Bjørn buna på Aurland levde to generasjoner før kong Harald, og hans hustru Velaug var søster til Vemund Vikingsson. en ætling av Sogns

gamle kongeætt.

En datter i denne ætten —

visstnok en Vebjømsdatter — ble gift med Harald Hårfagres sønn småkongen Sigurd Rise på Rin gerike. og det var trolig ved dette ekteskap ca. 920 de nære forbin-

, delsesllnjer mellom Sogn og Rin gerike bje knyttet — eller iallfall styrket. Vi hører nemlig at allerede Ketil Flatnev, Bjørn bunas sønn. var gift med Yngvild. datter at hersen Ketil Vær på Ringerike, som riktignok ett sted sies å være hjemmehørende på Romerike.

Over fjell og gjennom dal

Av Finn Wang 22/3-1983 nr 30

Roar, far til Torgeir Øen 1 Sandsvær, bodde muligens på Sandsvær-gården Øen og ble født ca, 1235. Han er temmelig sikkert en sønnesønn av Roar kongsfrende og Torbjørg Åsulvsdatter. Sistnevnte var sønnedatter av Guttorm Åsulvsson på Rein i Rissa (1136) og av Bergljot. Torbjørn Åsulvsdatter var første gang gift med en viss Eirik gryfill og hadde med ham sønnen Åsulv Jartsfrende på Austrått.

Da Torgeir i Øen trolig hadde en sønn ved navn Eirik, var vel dette navnet på den sønn Torbjørn Åsulvsdatter fikk med Roar Kongsfrende og som ble far til Roar i Øen. Det hørte til god skikk og bruk at en enke som giftet seg Igjen og fikk sønner i sitt neste ekteskap ga den eldste sønn i det nye ekteskapet samme navn som sin avdøde mann.

Tidligere har vi også kommet til den konklusjon at en datter av Roar kongsfrende og Torbjørg fikk navnet Bergljot, ble fødtca. 1210og ble gift med Tore Greipsson i Hardanger.

Roar (Eiriksson på Øen?) giftet seg ca. 1260 med Cecilia Øyvindsdatter Bratt, etter hva vi kan skjønne av navnebruken både før og etter Øyvind Bratls tid, Torgeir i Øen hadde nemlig en datter som het Cecilia og en datterdatter med samme navn, likesom Øyvinds stammor visst var Cecilia Erlendsdatter — en jarledatter fra Orknøyene.

En datter av Roar og Cecilia Øyvindsdatter ble trolig gift med en viss Sigurd fra Vestlandet, bror av Torstein Torgrims-son som nevnes på Voss 1315.

Torstein Torgrimssons oldebarn var — etter ættenavnene å dømme — Torgrim Torsteins-son som i 14 J2 skulle svare åbot av kongsgården Frastad i Vardal ved Gjøvik. Han var arving til Smeby på Toten, født ca. 1380, og gift med en datter av Håvard Amundsson og Gudrid Andresdatter på Nøttestad 1 Stange, med hvem han fikk barna Torstein, Herleik, Asgaut, Håvard, Gunne og Gudrid. Denne Herleik, som også kalles Herlaug, var etter alt å dømme farfar til opprørshøvdingen på Ringnes i Stange,

Herlog (Torsteinsson?) Hudfat, som ble henrettet i 1508. Den i 1315 nevnte Torstein Torgrims-son på Voss var utvilsomt en høyættet person, og det er grunn til å tro at hans — og Sigurds — far Torgrim, født ca. 1235-40, var en sønnesønn av høvdingen Torgrim på Ljånes i Strandebarm, som døde i 1206. Men bestemoren var neppe Sigrid Bårdsdatter fra Rein i Rissa, som Torgrim ble gift med samme år som han døde. Trolig hadde Torgrim vært gift en gang tidligere.

Sigurd Torgrimsson og Roarsdatteren fra Øen var visst bosatt på Askjum i Hof, hvor deres datter Torlaug og svigerdatteren Ingeborg Ølversdatter fra Bjørke begge var enker i 1365. Det året kjøpte Torlaug 4 og Ingeborg 8 aurabol i Søndre Askjum av Viljalm Tordsson, som trolig var sønnesønn av Sigurd Torgrimsson.

Ingeborg Ølversdatters mann het Torgrim Sigurdsson, idet den Sigurd Torgrimsson som. 1398 solgte 8 aurabol i Søndre1

Askjem til Svein Sigurdsson utvilsomt var hennes sønn.

Torlaugs part på 4 aurabol, som hun og sønnen Sigurd kjøpte sammen i 1365, ble i 1398 solgt til samme Svein Sigurdsson av Torgaut Josefsson (fra Kaupanger), hvis hustru utvilsomt var Torlaugs datter.

Hva Torgrim Sigurdsson angår, fikk han i 1352 fullmakt av / sira Assur Pålsson på Fron til å innkreve arven etter Assurs moster Margreta. Arven var nedsatt hos Trond Ivarsson 1 Smedsgarden i Oslo. Brevet var skreve til Ringebu, hvorTorgrim trolig hadde slekt på farsslden. Den Svein Sigurdsson som i 1398 kjøpte hele Søndre Askjum, må ha vært sønn av den Sigurd som i 1365 nevnes sam- ! men med moren Torlaug Sigurdsdatter.

Det er grunn til å tro at Svein hadde en søster ved navn Torlaug og at hun ble gift med en Hallvard, født ca. 1350-60, hvis ætlinger ble sittende på Askjum i Hof.

Over fjell og gjennom dal

Av Finn Wang 9/4-1983 nr 31

En sønn av Torlaug Sigurdsdatter og Hallvard på Askjum i Hof het trolig Sigurd og døde 1438 da (enken?) Signe Aslaksdatter solgte seks aurabol i Nordre Askjum til Hallvard Toresson som vel var mannens nevø. I 1442 kjøpte Hallvard Toresson . tre aurabol i Nordre Askjum av Gunnar Ormsson og hans hus-‘ tru Gunnhild (Hallvardsdat-ter?) I samme gård kjøpte Hallvard Toresson i 1443 seks aurabol av Eink Hallvardsson. Aret etter kjøpte Hallvard tre aurabol i Søndre Askjum av Asbjørn Toraldesson, hvis far visst var sønn av Asbjørn Toraldesson som nevnes 1378 i Sandsvær.

Mor til den yngre Asbjørn Toraldesson må ha vært en Hallvardsdatter. I 1444 kjøpte også Hallvard Toresson en aurabol i Søndre Askjum av broren (?) Håvard Toresson.

Brevet om de to gårdhandler i 1444 sattes opp på Høyjord i Andebu, med gårdeieren Eiliv Jonsson. svigersønn av Hallvard Ormsson. samt en Torleiv Gudulvsson som vidner.

I 1473 solgte Live Bjømsdat-ter seks aurabol i Nordre Askjum til Gjest Hallvardsson. Betalingen skulle Hallvard Ormsson på Kalsrud i Våle og kona Ragnhild ha. Dermed kan vi skjønne at Hallvard Ormsson på Kalsrud var sønn av Orm Hallvardsson Kalsrud som nevnes 1439 og utvilsomt var Live Bjømsdatters mann.

Gjests sønn Hallvard Gjests-son kjøpte i 1481 tre aurabol i Nordre Askjum av Hallvard Eindndesson og Helga.

Tidligere har vi hørt at denne siste Hallvards foreldre var Ein-dride Amundsson og Ragna ’Hallvardsdatter på Schjerven i Lardal.

I 1482 solgte Nikolas Olavsson og Olav Nikolasson på vegne av moren tre aurabol i Søndre Askjum til Hallvard Toresson som også kjøpte broren Sigurds part i samme gård. Nikolas Olavsson var trolig også gift med en Hallvardsdatter.

Hallvard Toressons far var trolig en viss Tore Hallvardsson. Vi har tydeligvis en større søskenflokk på Askjum i Hof. hvis far Hallvard hadde giftet seg til denne gården med Torlaug Sigurdsdatter. Av barna ble Orm (nevnt 1439) gift med Live Bjømsdatter Kalsrud i Våle (nevnt 1473). og deres datter Joron. født ca. 1435. ble gift med Amund Glødersson i Lardal og hadde bl. a. en datter ved navn Torlaug — født ca. 1460 — gift med Jon Ketilsson — og en annen datter ved navn Live Amundsdatter.

Når en transaksjon i Askjum-ætten foretas hos Hallvard Ormssons svigersønn på Høyjord i Andebu, er det mulig—for ikke å si sannsynlig — at Hallvard, som nevnes 1374-98, var nettopp den Hallvard’en som hadde giftet, seg inn 1 Askjum-slekten. Hans kone. Torlaug (?), må i tilfelle være født ca.’1360. hennes far Sigurd ca: 1335. hvis mor da var Torlaug Sigurdsdatter.

Hva Hallvard angår, har vi et brev fra 1376 i Tunsberg, hvor Orm Håvardsson og Ame Bjømsson kunngjør at Hallvard Ormsson og Nerid Asmyr l Lardal var innstevnet for å få endelig dom i arven etter Salve på Tanum i Lardal. Hallvard lot Gunnar avgi vidnesbyrd om at Gunnar. Reidar og Steinulv var arvinger til en halvdel og Ol-bjøms hustru til en annen halvdel etter Salve. Ved sin død ’eide Salve et markebol i Asmyr.

1 1359 bevidner Orm Nikolasson og Gunnar Sigurdsson i brev fra Engelstad i Lardal at Olbjøm Sigurdsson. gift med Gro Assursdatter. selger et halvt aurabol og seks pennmge-bol i Søndre Engelstad til Amund Salvesson.

Det er stor sannsynlighet for at Hallvard Ormssons hustru, som vi antar het Torlaug Sigurdsdatter. var en slektning av disse, særlig da navnene Olbjøm og Gro Assursdatter fører oss på sporet etter en gammel slekt som var knyttet til Hadeland og til gården Kisen i Oslo.

Over fjell og gjennom dal

Av Finn Wang 15/4-1983 nr 32

I 1321 nevnes lagrettsmennene Olbjøm Sigurdsson, Ossur Ketilsson og Æinghill Asmuinds-son i Jevnaker på Hadeland. Den nevnte Olbjøm var utvilsomt farfar til den yngre Olbjøm Sigurdsson. som nevnes 1359-77 i Lardal, hvis hustru Gro, født ca. 1330. vel i sin tur var datter av hadelendingen Ossur Ketilsson.

Det er skjellig grunn til å anta at en sønn av Olbjøm den 7ngre og Gro var den Ambjøm 01-bjømsson som 11419, mer enn 60 år gammel og følgelig født ca. 1358 var et av vldnene om grensene for gården Gausen i Botne.

Medeiere 1 Gausen hadde tidligere, som vi allerede har nevnt, vært Hnater-slekten fra Oslo. og i 1335 — i brev fra Oslo — nevnes Audun knatar først av fire menn som vidne da Kåre på Bolungarøyre solgte 2 aurabol i Rud i Jevnaker på Hadeland til en viss Eirik Håvardsson. Audun knatars kone vet vi var datter av hr. Torgeir Simonsson (født ca. 1245) og Sigrid Bjømsdatter, og Torgeir var muligens barnebarn av den før omtalte Torgeir Blskopsmåg, som nevnes siste gang i 1227. Mulig var Torgeir Simonsson biskopsmå-gens sønnesønn, idet faren Simon som ble født ca. 1210, kan være oppkalt etter Simon Kå-resson (død 1190!, som ca. 1180 ble gift med Margrete, søster til biskop Nikolas Amesson. Sigrid Bjømsdatter var trolig søster til den Ulvhedin Bjømsson som i 1300 nevnes etter noen geistlige herrer og hr. Bjarne Erlingsson

på Bjarkøy (født ca. 1250) og hr. Tore Håkonsson og Manvik (født ca. 1247) men foran Isak Gautesson på Tolga (født 1262), Vldkunn Erlingsson på Bjarkøy (født ca. 1248) og Peter Andres-son som vidne i brev fra Øckerø om kong Håkons gave av tomter i Oslo til Mariakirkens kapell. Av selskapet han er kommet i, skjønner vi at Ulvhedin. som må være født ca. 1250-55, hører til blant landets fornemste menn og til en krets som var knyttet til Ståreim 1 Nordfjord og Bjarkøy i Nord-Norge. –   . •«-

Han var ganske sikkert identisk med den Ulvhedin i Kisen som i brev skrevet i Oslo 1331 er med som vidne da kansleren hr. Pål Bårdsson tildømmes V/2 aurabol i Vestre Askjem i As som Egil Olbjømsson på Venne-skål 1 As 1 henhold til vidneprov 4 år tidligere hadde avstått til hr. Jon Gunnarsson (Saltkarl). som dengang hadde ombud på Follo, etter drapet på Jon Gautsson.

I 1388 bevidner lagrettsmen-nene Bjørn Styrkårsson og Ketil Toresson på Hadeland at Ulvhedin i Kisen eide halve østre Kisen før Svartedauen (1349).

I 1499 stevner Ivar Gunnarsson. kantor og kannik ved Domkirken i Oslo Gjest Eiriks-son og Ulvhedin Gunnarsson på Hadeland fordi de forsøkte å tilegne seg kantonets jord østre Joderlid (Julli) i Gran.

På grunn av at Ulvhedin var et uhyre sjeldent navn. må vi kunne regne med at farfaren til Ulvhedin Gunnarsson var den person med samme navn som i 1401 nevnes i Asnes i Solør sammen med søsknene Bjørn, Ingebjørg og Ragnhild, samt at disse igjen nedstammet fra Ulvhedin Bjømsson. Navnebruken

—           med konstellasjonen Ulvhedin, Bjørn og Gunnar understreker dette ytterligere.

–              Men det sjeldne navnet Ulvhedin finner vl i 1449 l ætten på . Høyjord i Andebu. Her nevnes Hallvard Ormssons datter Live,. enke etter den 1 1444 nevnte Eiliv Jonsson. hennes datter Sigrid. Peter Nerldssons hustru, sønnen Amund Elllvsson og .dennes kone Live Erllngsdatter. samt de sistnevntes sønn Ulvhedin Amundsson og svigersønnen Amund Tjodolvsson.

Her foreligger trolig et avstamingsforhold fra Ulvhedin Bjømsson 1 Kisen.

I årene 1360-90 nevnes fru Brynhild Toresdatter l Kisen, gift med Olav Håkonsson Gyl-denhom, og Brynhilds søster het Ingrid.

En samtidig av dem — og medeier i Kisen — var en Sigrid Ossursdatter. som var gift med Sigurd Gjestsson. 11378 var Egil Amesson og Ogmund Amundsson i Kisen og bevidnet at Sigrid Ossursdatter kunngjorde overfor Sigurd Torsteinsson at hun solgte til Odde Olavsson 10 aurabol i Vestre Brautastad i Tynnusokn i Durål (Eidsvold) på Romerike, hvilket Sigrid hadde oppebåret av Orm.

Over fjell og gjennom dal

Av Finn A. Wang 26/4-1983 nr 33

1 1390 skjenker Brynhild Tores-datter i Kisen i Oslo til Ingnd datter av Sigurd Gjestsson og Sigrid Ossursdatter, hele Nordre Kisen ved hennes ekte skap med Herbrand.

I 1427 kunngjør Jon og Gunnar Holtesønner (fra Holter l Nes) at da de gikk på skole i Oslo. var de i kost hos Asa Jonsdatter i Kamen, og da eide Jon Ketilssons foreldre Ketil og Gudrid hele Nordre Kisen. Jon Holtesson nevnes i årene 1391—1427 og hans og Gunnars far Holte Gunnarsson 1353—71. De to brødrene var vel født ca. 1350 og ble vel plassert i skole i Oslo før 1360. De nevnte Ketil og Gudrid tilhørte nok derfor samme generasjon som Sigrid Ossursdatter. Men da er det rimelig å tro at Ketil var hennes bror og at deres far var den i 1321 omtalte lagrettemannen Ossur Ketilsson i Jevnaker på Hade land.

Og her passer navnene i

Askjum-Høyjord-slekten perfekt inn i bildet. Ossur. Ketils sons datter Gro i Lardal var knyttet til Hallvard Ormssons krets og denne er vi kommet frem til var gift med en Torlaug Sigurdsdatter som var født ca 1360

Hva er vel ikke da mer nærliggende enn at hun var datter av Sigurd Gjestsson og Sigrid Ossursdatter, Gros søster? Hallvard ga en sønn navnet Gjest etter konens farfar, liksom Hallvards datter Live har gitt en datter navnet Sigrid etter sin egen mormor.

Men da var nok Ossur Ketilsson gift med en datter av Ulvhedin i Kisen som han har arvet denne bygården i Oslo etter, og som likeså har gitt navn til Hallvard Ormssons oldebarn Ulvhedin Amundsson i Høyjord. Gården Julli på Hadeland, som Gjest Einksson og Ulvhedin Gunnarsson i 1499 forsøkte å tilegne seg, omtales som Jodalid som en av gårder på Hadeland hr. Og mund Berdorsson Bolt (død 1419) og Gunnhild Bergsveins-datter hadde eid. Gunnhilds far het Bergsvein Bårdsson og moren Gudrun var datter av Guttorm Einksson (Hudfat), født ca. 1280. og Elin Olavsdatter fra Tomb i Råde.

Bergsvein Bårdsson nevnes 1345—57 og var bosatt i Asker, mens hans far, Bård Olavsson nevnes 1326—15 i Ringebu. Som son. nevnt var navnet Ulvhedin mc get sjeldent i Norge, til hvilke vi i 1300- og 1400-tallet må regn Bohuslen. Jemtland og Herje dalen. Av den grunn kan vi tryg regne med at samtlige bæreri av navnet var beslektet.

I et brev fra Oslo 1395 or gården Skråstad i Vang p Hedmark nevnes Ulvhedi: Bergsveinsson som vidne.

Fra 1382 har vi et brev fr: Jostad i Gran på Hadeland hvor lagrettemennene Harah Eiriksson og Torgrim Eivinds son på Hadeland bevidner a Lodin Kolbeinsson forlikes me< kongens ombudsmann og lens mann på Hadeland om 6 sole kom som han hadde stjålet pi Røyken av presten Ulvhedir Bårdssons tiende.

I 1383 besegler Ulvhedir Bårdsson at Nikolas Aslessor med kona Ragnhilds samtykke selger Saxekvemer på Hadeland til Alv Vigarsson. 1 1379 er presten Ulvhedin Bårdsson på Tingelstad og Nikolas Aslesson vidner til at Brynhild Ragn-valdsdatter selger endel av lille Lunder i Horgen på Hadeland til Eivind Gunnarsson.

I årene 1401—10 nevnes presten Ulvhedin Petersson i Fåberg. Herrene Ulvhedin Bårdsson, Ulvhedin Bergsveinsson og Ulvhedin Petersson var utvilsomt nære slektninger, og det er forsåvidt en enkelt sak å finne hvilken ætt de har tilhørt.

Den første — presten i Tingelstad — må ha vært sønn av den før nevnte Bård Olavsson i Ringebu. Denne -var i 1340, sammen med Amund Aslesson. Ame på Vingnes og Pål Tange vidne på Tråset i Fåberg -da Bjørn Eiriksson solgte til (broren?) Guttorm Eiriksson «Hudfat) endel av gården Reykholt i Durål (Eidsvold). Bård Olavsson førte i sitt våpen et dé skjold: På høyre side en hal flakt øm, på den annen fir bjelker. 11338—39 var Bård ogs i Fåberg og opptok vidnepro\ Han var da Guttorm Eiriksson lensmann. I Fåberg ble s: senere hans ætling Ulvhedii Petersson prest, idet Bår< Olavsson visst hadde en sønne sønn, Peter Gudleiksson. son nevnes 1386 og trolig ble født ca 1335.

Endelig var vel den nevnt« Ulvhedin Bergsveinsson sønr av Bergsvein Bårdsson 1 Askei og liksom Ulvhedin Peterssor en sønnesønn av Bård Olavs

Over fjell og gjennom dal

Av Finn A. Wang 26/4-1983 nr 33

1 1390 skjenker Brynhild Tores-datter i Kisen i Oslo til Ingnd datter av Sigurd Gjestsson og Sigrid Ossursdatter, hele Nordre Kisen ved hennes ekte skap med Herbrand.

I 1427 kunngjør Jon og Gunnar Holtesønner (fra Holter l Nes) at da de gikk på skole i Oslo. var de i kost hos Asa Jonsdatter i Kamen, og da eide Jon Ketilssons foreldre Ketil og Gudrid hele Nordre Kisen. Jon Holtesson nevnes i årene 1391—1427 og hans og Gunnars far Holte Gunnarsson 1353—71. De to brødrene var vel født ca. 1350 og ble vel plassert i skole i Oslo før 1360. De nevnte Ketil og Gudrid tilhørte nok derfor samme generasjon som Sigrid Ossursdatter. Men da er det rimelig å tro at Ketil var hennes bror og at deres far var den i 1321 omtalte lagrettemannen Ossur Ketilsson i Jevnaker på Hadeland.

Og her passer navnene i Askjum-Høyjord-slekten perfekt inn i bildet. Ossur. Ketils sons datter Gro i Lardal var knyttet til Hallvard Ormssons krets og denne er vi kommet frem til var gift med en Torlaug Sigurdsdatter som var født ca 1360

Hva er vel ikke da mer nærliggende enn at hun var datter av Sigurd Gjestsson og Sigrid Ossursdatter, Gros søster? Hallvard ga en sønn navnet Gjest etter konens farfar, liksom Hallvards datter Live har gitt en datter navnet Sigrid etter sin egen mormor.

Men da var nok Ossur Ketilsson gift med en datter av Ulvhedin i Kisen som han har arvet denne bygården i Oslo etter, og som likeså har gitt navn til Hallvard Ormssons oldebarn Ulvhedin Amundsson i Høyjord. Gården Julli på Hadeland, som Gjest Einksson og Ulvhedin Gunnarsson i 1499 forsøkte å tilegne seg, omtales som Jodalid som en av gårder på Hadeland hr. Og mund Berdorsson Bolt (død 1419) og Gunnhild Bergsveins-datter hadde eid. Gunnhilds far het Bergsvein Bårdsson og moren Gudrun var datter av Guttorm Einksson (Hudfat), født ca. 1280. og Elin Olavsdatter fra Tomb i Råde.

Bergsvein Bårdsson nevnes 1345—57 og var bosatt i Asker, mens hans far, Bård Olavsson nevnes 1326—15 i Ringebu. Som son. nevnt var navnet Ulvhedin mc get sjeldent i Norge, til hvilke vi i 1300- og 1400-tallet må regn Bohuslen. Jemtland og Herje dalen. Av den grunn kan vi tryg regne med at samtlige bæreri av navnet var beslektet.

I et brev fra Oslo 1395 or gården Skråstad i Vang p Hedmark nevnes Ulvhedi: Bergsveinsson som vidne.

Fra 1382 har vi et brev fr: Jostad i Gran på Hadeland hvor lagrettemennene Harah Eiriksson og Torgrim Eivinds son på Hadeland bevidner a Lodin Kolbeinsson forlikes me< kongens ombudsmann og lens mann på Hadeland om 6 sole kom som han hadde stjålet pi Røyken av presten Ulvhedir Bårdssons tiende.

I 1383 besegler Ulvhedir Bårdsson at Nikolas Aslessor med kona Ragnhilds samtykke selger Saxekvemer på Hadeland til Alv Vigarsson. 1 1379 er presten Ulvhedin Bårdsson på Tingelstad og Nikolas Aslesson vidner til at Brynhild Ragn-valdsdatter selger endel av lille Lunder i Horgen på Hadeland til Eivind Gunnarsson.

I årene 1401—10 nevnes presten Ulvhedin Petersson i Fåberg. Herrene Ulvhedin Bårdsson, Ulvhedin Bergsveinsson og Ulvhedin Petersson var utvilsomt nære slektninger, og det er forsåvidt en enkelt sak å finne hvilken ætt de har tilhørt.

Den første — presten i Tingelstad — må ha vært sønn av den før nevnte Bård Olavsson i Ringebu. Denne -var i 1340, sammen med Amund Aslesson. Ame på Vingnes og Pål Tange vidne på Tråset i Fåberg -da Bjørn Eiriksson solgte til (broren?) Guttorm Eiriksson «Hudfat) endel av gården Reykholt i Durål (Eidsvold). Bård Olavsson førte i sitt våpen et dé skjold: På høyre side en hal flakt øm, på den annen fir bjelker. 11338—39 var Bård ogs i Fåberg og opptok vidnepro\ Han var da Guttorm Eiriksson lensmann. I Fåberg ble s: senere hans ætling Ulvhedii Petersson prest, idet Bår< Olavsson visst hadde en sønne sønn, Peter Gudleiksson. son nevnes 1386 og trolig ble født ca 1335.

Endelig var vel den nevnt« Ulvhedin Bergsveinsson sønr av Bergsvein Bårdsson 1 Askei og liksom Ulvhedin Peterssor en sønnesønn av Bård Olavs

Over fjell og gjennom dal

Av Finn Wang 30/4-1983 nr 34

Det er nå på tide å gjøre et midlertidig opphold i Asker, hvor vi bl. a. beveger oss innom en ikke ukjent gård ved navn Skaugum. Først og fremst er det det faktum at gudbrandsdølen Bergsvein Bårdsson, som nevnes 1345—57, havnet i Asker. Her ga han parter i gården Hogstad til Asker kirke. For sønnen Guttorm Bergsveinsson ble det gitt part i gården Køyen til samme kirke. Men — for å komme tilbake til Skaugum — så har denne gården ganske spesiell Interesse i forbindelse med ætter hvor navnene 01-bjøm og Ulvhedin var i bruk. Og det er igjen selveste Ulvhedin i Kisen vi støter på.

Ifølge biskop Øystein Aslaks-sons Jordebok, den såkalte Rø-deboken, av 1398 ble en gang på 1300-tallet 3 aurabol 1 østre Skaugum gitt til Asker kirke for Ulvhedin 1 Kisen, og 2 aurabol i samme gård ga Eindride Rolvs-son til Berg kirke.

I vestre Skaugum ble det gitt et markebol til Nonneseter kloster for merkesmannen Pål Eirikssons sjel. Herr Pål Eiriksson var fra Valdres og kdngen han tjente som merkesmann var kong Håkon V. Magnusson. En av Påls fettere het Ossur Jons-son og har vel Ossur-navnet fra samme hold som hadelendingen Ossur Ketilsson.

Ellers stammet Pål og Ossur Jonsson fra Ketil Krok, bror av Skule Kongsfostre, Reins-ættens stamfar — og som kom til Norge fra England etter slaget ved Stamford Bridge i 1066. La oss imidlertid se litt nøyere på Skaugums eiere.

I et brev fra Haneval i Asker datert 1443 bevidner Guttorm Sæbjømsson at for 60 år siden eide ikke Olbjøm Ketilsson mer i Skogheim i Asker enn den mellomste gård som han nå bor på. Guttorm bevidner også at Ingebjørg Simonsdatter. som kunne minnes lengre enn 60 år tilbake i tiden, aldri hadde «hørt si» at Olbjøm elde flere gårder i Asker enn Skogheim som Guttorm nå sitter på. Ølver Ketilsson — trolig en yngre bror av Olbjøm — bekrefter disse prov. I et brev skrevet i Oslo 27. mars 1400 fortelles det at Olbjøm Ketilsson på Skaugum gir sin søsterdatter Gunvor Engla-datter til utstyr, idet hun skal gifte seg med Trond Auduns-son, 2 aurabol av sitt odelsgods til eie.

Året etter selger Trond og Gunvor dette til kanniken i Oslo Skeldulv Helgesson.

Med de nye opplysninger vi har fått om Ulvehedin i Kisens slektkrets, sammenholdt med de konklusjoner vi allerede har trukket, synes det ganske tydelig at Olbjøm Ketilsson på Skaugum var sønnesønn av hadelendingen Ossur Ketilsson og dattersønns sønn av Ulvhedin i Kisen. Sammenhengen var vel videre at samtidig som Ossur Ketilssons datter Gro ble gift med Olbjøm Sigurdsson, så ble Ossurs sønn Ketil gift med en datter av Sigurd Olbjøms-son.

Den ovenfor nevnte Ingebjørg Simonsdatter, som må være født ca. 1375, var muligens den datter av Simon Torgeirsson som var mor til Ivar Fleming og farmor til Bo Fleming på Nes-øya. I neste omgang kan vi vel finne hvordan gudbrandsdølen Bergsvein Bårdsson er havnet i Asker. Det synes her mest nærliggende at hans mor, Bård Olavssons hustru, var datter av Ulvhedin Bjømsson på Skaugum og i Kisen.

Kan vi finne ut noe mer om Ulvhedin BJømssons ætt i forbindelse med at valdrisen hr. Pål Eiriksson eide den andre Skaugum-gården? Det har væn gjettet på at både hr. Guttorm Elnksson og hr. Smid Eiriksson skal ha vært brødre av hr. Pål — men det er vel kun den siste som tilhørte brødreflokken l Valdres, idet Guttorm Eirikssons far visst var den Eirik Hudfat som i 1329 nevnes som sysselmann i Gudbrandsdalen, og som antas å være bror av Jon Ivarsson Raud på Sørum. Imidlertid er vel denne Eirik oppkalt etter en Eirik i Pål Eirikssons slekt, og det synes da nærliggende å trekke den konklusjon at Eirik Hudfats mor var av den såkalte «Krok-slekten» i Valdres.

Over fjell og gjennom dal

av Finn A. Wang 5/5-1983 nr 35

 

Moren til Jon Ivarsson Raud på Sørum har en funnet frem til må ha hatt navnet Ragndid. og at hun var datter av den eldre Alv Erlingsson på Tandberg. Denne var av Valdres-slekt, men det synes ikke å ha foreligget noe nært slektskap med Pål-Eirik-slekten — eller den såkalte Krokslekten — og Tandberg-folket.

Derimot er det mer naturlig å trekke den konklusjon at Eirik Hudfat var søskenbarn og ikke bror av Jon Ivarsson Raud. Hans far var da en yngre sønn av Olav Mok på Sørum, og denne Olavssønnen var så gift med en søster av Pål Eirikssons farfar. Hvilket fornavn han hadde, kan vi bare gjette oss til — men det er meget sannsynlig at det var Guttorm, idet dette var et gammelt navn i slekten og Eirik Hudfat hadde en sønn med dette navn.

Ellers forekom Smid som navn på en av Eirik Hudfats sønner, og dette ble brukt både som fornavn og etternavn eller tilnavn i «Krok-slekten» Smid Eirikssons sønn Garder førte i sitt våpenskjold en ømeham, mens Pål Eirikssons skjold var helt forskjellig.

En bror av disse var vel likevel den Bjørn Eiriksson som vi har omtalt tidligere og som har eid gods i Eidsvold. Bjøm-navnet kan være et viktig bindeledd, idet Ulvhedin Bjømsson og hans søster Sigrid må være født omkring 1250 og hørte da til samme generasjon som Pål Eiriksons far. Det synes da

umiddelbart. nærliggende å trekke den konklusjon at en søster av Ulvhedin i Kisen var gift med Eirik «Smid» i Valdres og at det var fra hennes far Bjørn godset i Skaugum kom. Denne Bjørn kan være født så tidlig som 1210 og var utvilsomt en meget fremstående mann som var på toppen av sin karriere i tidsrommet ca. 1240-75. I Håkon Håkonssons saga. som dekker dette tidsrommet 1 Norges-historien, finner vi imidlertid ikke noen som passer å identifisere med vår Bjørn, så det kan synes som han har ført en meget anonym tilværelse.

Før vi går videre i vårjakt på Ulvhedin-slektens opphav, må vi imidlertid ta med en opplysning i et brev fra 1377 som viser at moren til Olbjøm Ketilsson på Skaugum var datter av Olbjøm Sigurdsson og ikke av dennes sønn.

I 1377 gav nemlig Astnd og Gunvor Olbjømsdøtre til Helge Hallvardsson 3 aurabol i Tveter i Asker, forat han skulle påtale deres rett til gården. Nevnte Gunvor må ha vært Olbjøm Ketilssons mor, idet han hadde en søsterdatter ved navn Gunvor.

Men — la oss så komme tilbake til vår «Bjørn på Skaugum» . som ble født i tidsrommet 1210-20. Han hadde altså sønnen Ulvhedin, datteren Signd gift med Torgeir Simonsson, og en annen datter — muligens med navnet Gunhild — som var gift med Bård Olavsson i Ringebu.

En Asker-slektsom inneholdt en rekke interessante navn. og fra hvilken det. ved hjelp av navnene, kan trekkes forbindelseslinjer til Bård Olavssons hjemtrakter, var Blakk-slekten på Blakstad.

Og disse forbindelseslinjene går via Randsfjord-traktene.

I 1218 møter vi bondehøvdin-gene Gudolv Blakk og Blakstad i Asker. Han var da en av de 13 sveitehøvingene av baglerne som gikk kong Håkon til hånde. Men han var dårlig likt av bøndene og fikk intet syssel. Derfor sendte han vinteren 1219-20 sønnen Eiliv Kruna sammen med Eirik Panne og Jon Rodd syd til Halland for å finne Sigurd Rlbbung, sønnesønn av kong Magnus Erlingsson.

Den 17-årige Sigurd fikk Gudolv som sin fremste rådgiver. Høsten 1222 sendte Skule jarl biskop Nikolas Amesson bud om å ødelegge ribbunge-flok-ken. Men biskopen fikk Gu-dolvs frille Asa Blakk til å bevege ribbungene til å forlike seg med jarlen.

I 1226 døde Sigurd Ribbung, og senere — samme sommer — ble Gudolv på Blakstad drept i kirken av Asker-bonden Utryggs sønner Åsulv og Gud-leiv. En sønn av Gudolv Blakk var.utvilsomt den Ame Blakk som 1239 var sysselmann etsteds nordenfor Bergen. Han nevnes også året etter, og det fremgår at han hadde syssel på Nordmøre.

Over fjell og gjennom dal

av Finn A. Wang. 19/5-1983 nr 36

 

Det som er mest Interessant i fortellingen om Gudolv Blakk, er at det var om å gjøre å få ham til å få ham til å forlike seg med Skule Jarl. Dette kunne tyde på at det var en sterk tilknytning mellom Gudolv Blakk og bispen. Og uvilkårlig stusser vi over at bispen benytter Gu-dolvs frille til å megle. Imidlertid blir vel ikke forholdet så merkelig når vi ser på navnene i bispens nærmeste slekt: Hans søster Margrete Amesdatter ble nemlig gift første gang med Bjørn Bukk Nikolasson, hvis mor var Asa Ormsdatter, halvsøster til Jarlen Erling Skakke.

Bjørn Bukk. som falt på Kalv-skindet i Trondheim 1179, var da trolig far til Asa Blakk, Gudolvs frille, og med ham har hun hatt sønnene Ame Blakk og Bjørn på Skaugum, som er oppkalt etter henholdsvis mormors faren og morfaren.

La oss så vandre videre.

I et brev av 17. oktober 1325 om hjemrasten til gården Gulsvik i Flå i Hallingdal nevnes en Eirik på Ringnes, Torleiv Håvardsson på Ørgenvik. Guttorm og. Gudolv på Veikåker. alle i Krødsherad, og deretter bønder fra Flå. som vidner.

I et brev fra Tunsberg 1347 be vidner Rolv Olavsson og Torstein Hailvardsson at Gudolv Guttormsson har mottatt full betaling av Tord Sigbjømsson for et laups land i østre Ekenes på Nøtterøy.

Sistnevnte Gudolv var nok den unge sønnen på Veikåker fra 1325. Han har trolig hatt sønnen Guttorm, hvis sønnesønn så var Gudulv Gunnulvs- \son på Ringnes i Krødsherad, stamfar for den kjente Ringnes-slekten.

Men den som er spesielt interessant i brevet fra 1325 er Torleiv Håvardsson i Ørgenvik. Navnebruken i en ætt fra Sandsvær og Vestfold som opptrer som vidner for Høyjord-Kals-rud-Askjum-slekten. viser at denne Torleivs ætt må ha vært inngiftet i Gudulvs-slekten. Videre er det sannsynlig at det er Torleiv Ørgenvik som nevnes i et brev fra Fåberg i 1344.

I dette brevet — som er fra Joreksstad — er Torleiv Håvardsson og sønnen Håkon til stede da Gunnar Barke stevner Tore Sørebø til Jorekstad for å få prov for at Tore Bø hadde gitt Sigurd Raude 3 aurabol i Kast-rud i Fåberg, som sistnevnte hadde gitt datteren Gudrun i medgift. Brevet ble beseglet av Basse på Unisæim. Hune på Jostad og Andres Reidarsson.

I et tidligere omtalt brev fra Høyjord i Andebu 1444 var lagrettemennene Eiliv Jonsson (Høyjord-bonden) og Torleiv Gudulvsson vidner til at Asbjørn Toraldesson solgte 3 og Håvard Toresson 1 aurabol i Søndre Askjum i Hof til Hallvard Toresson.

27 år senere var lagrettemennene Håkon Torleivsson og Amund Vesetesson på Sørby i Våle og bevidnet at Steinar Ølversson, hans avdøde bror Vemunds hustru Tora. hennes sønn Helge Vemundsson og dennes hustru Sigrid solgte 6 auraboli Nordre Askjum i Hof til

Gjest Hailvardsson. Og i 1473 var den samme lagrettemann ved navn Håkon Torleivsson og en annen ved navn Olav Gun-narsson på Kalsrud i Våle og bevidnet at Hallvard Ormesson vedgikk at (moren) Live Bjøms-datter hadde solgt 6 aurabol i Nordre Askjum til førstnevnte Gjest.

Den ovennevnte Torleiv Gudulvsson var rimeligvis bror av Hunulv Gudulvsson som sammen med Åshild Øygiulfedatter i 1446 gav vidnesbyrd for Kalle Gardsson og Reidar Torsteins-son om fru Ingrid Torbjømsdat-ters løfte til Geirmund Pålsson og hustruen Tora om stadfestelse av Rolv Kanes salg av Nes 1 Sandsvær til dem. Eiker-lensmannen Eirik Hailvardsson, visstnok den samme som var sønn av Askjum i Hof, var til stede.

I 1451 nevnes det at Ger-munds og Toras sønn Gunnleik året før hadde ligget for døden da han ble stevnet til rette (men han overlevde sin sykdom), og i 1488 nevnes Sigurd Gunnleiks-son Nes og dennes hustru Ragnhild Hunulvsdatter, hvis far utvilsomt var Hunulv Gudulvsson. I 1461 nevnes barna til Håvard Gudulvsson Rostad i Våle: Gunnar, Tord. Ingebjørg og Sigrid. avnebruken synes å vise at den i 1344 nevnte Håkon Torleivsson var gift med en datter av Guttorm (Gudulvsson?) på Veikåker og at han med henne hadde sønnen Gudulv, far til Torleiv. Håvard og Hunulv, som levde først på 1400-tallet.

Over fjell og gjennom dal

av Finn A. Wang 21/5-1983 nr 37

 

Hunulv Gudulvssons datter Ragnhild var i 1488 gift med Sigurd Gunnleiksson på Nes i Sandsvær, og det sjeldne navnet Hunulv fører oss videre på våre vandringer.

11557 solgte brødrene Amund og Olav Mathissønner og deres to søstre Sigrid og Astrid 3 aurabol 1 Hvitstein i Botne til Hunulv Sigurdssøn, og dette var begge parters odel. Fra før av eide Hunulv 1 aurabol. 11541 nevnes Ame Syvordssøn og medeiere på Hvitstein, og en av disse medeiere må da ha vært Hunulv, som følgelig var Ames bror. De senere brukere på Hvitstein var selveiere og dermed utvilsomt ætlinger av Sy-vord eller Sigurd Gunnleiksson, som nevnes 1488. Likeså er det tydelig at det var Sigurds sønn Ame som brukte Hvitstein i 1541.

19 år senere sitter Laurits på Hvitstein, og han var bruker der til 1604. Aret etter — i 1605 — finner vi Sivert som bruker der, utvilsomt en sønn av Laurits, som da enten var sønn av eller barnebarn til Ame Sigurdssønn.

Rimeligvis var det en Sigurd eller Syvord på Hvitstein omkring 1550, som var en sønn av Ame Sigurdssønn, var født ca. 1510, og var far til Laurits Hvitstein som i 1560 trolig ennå ikke hadde overtatt gården, men var sønn der.

Peder Olssøn fra Sommerro, som brukte Hvitstein 1611-41, var tydeligvis gift med en søster av Sivert Lauritssøn, som antagelig brukte gården i 5 år — til ca. 1610, da svogeren overtok.

På nabogården Gjøklepp satt1620-69 Tor Siverssønn, født ca.

1594, utvilsomt en sønn, og i 1664 nevnes også dennes 43 år gamle sønn Thomas eller Tommes Thorsen. Denne kalles også Thomas Hvitstein og var gift med en datter — Guro — av Søren Torsen Skjeggestad i Botne (1608-84). Deres sønn Tor Thomassen (1666-1738) kom til Østre Hole i Ramnes og ble stamfar for store ætter i det herredet.

Gura Sørensdatter Skjegge-stads ætt har vi støtt på ved flere anledninger, og det er derfor på tide at vi går den nøyere etter i sømmene. Og igjen viser navnebruk og gods veien.

Søren Torsen. Guros far, brukte Skjeggestad i Botne 1639-84 og 1606-16 dennes far Tor og 1591-1605 Søren Ste-nulfssønn som utvilsomt var farfaren.

Den 13. april 1599 ble det holdt skifte etter Stenulv Ha-raldssøn på Skjeggestad, og de som formidlet skiftet var på den ene side Søren Stenulvssønn og på den andre Tollev Pederssønn og Endre Jokumssønn. Den sistnevnte var sønnesønn av Stenulv og var bosatt på nedre Sem på Nøtterøy.

Ved skiftet fikk Søren 7% lispund salt og 1 ringstød i Skjeggestad med Rudsjordetog

9 merker smør i Vestgården på Hvasser. Jokum Stenulvssønn fikk 5 lispund i Nedre Sem, 2 Vi lispund og 1 ringstød i Skjeggestad med Rudsjordet og 9 merker i Vestgården. Døtrene Anne og Live fikk søsterparter i Skjeggestad og Vestgården. Søren arvet søsteren Lives part og kjøpte Annes part. Jordegodset var Stenulvs odelsgods — altså hadde han ikke giftet seg til det.

Vestgården-parten spesielt viser at Stenulv Haraldssønn var slektning av Klaveness-slekten i Sandar, og da Stenulvs far het Harald, da vi i 1478 finner en Reidar Haraldsson på Sande i Borre og Reidar-navnet gikk igjen i Klaveness-slekten, samt at en Tolv Haraldsson — som vi har sett — på 1300-tallet eide i Skjeggestad, likesom at Reidar Toresson Anholt var gift med Tora Tolvsdatter, hvis bror het Harald — ja, da kan vi trekke den konklusjon at Stenulv Haraldssønn Skjeggestad var en ætling av den i 1378 nevnte Reidar Toresson Anholt i Skjee. Stenulv Haraldssønn Skjeggestad må ha vært meget godt oppe i årene da han døde i 1599 og var vel derfor født ca. 1510. Dermed var han nok en nevø av Torkel Reidarssønn Sande i Borre, hvis sønn Reidar Truge lssønn nevnes 1568-85 og var gift med Asa Tollevsdatter fra Selvik i Sande. Farfar til denne Reidar og til Stenulv Skjeggestad var Reidar Haraldsson, Sande, som nevnes 1478 og ble, født ca, 1440.

Over fjell og gjennom dal

A Finn Wang nr 38

 

Harald, far til Reidar Haraldsson Sande 1 Borre, ble født ca. 1405—10 og var vel sønn av Anund Reidarsson som Stei-nulv Gunnleiksson og Gro •Olavsdatter i 1407 tllskjøtet 2 aurabol 1 Ramberg 1 Botne. Når vl vet at det nettopp må ha vært ved de tider Anunds sønn Harald ble født, er det grunn til å tro at det var i 1407 at Anund giftet seg med en nær slektning av Steinulv eller Gro. som på den tid visstnok selv var ganske unge.

Gro var — som vi har nevnt tidligere — tydeligvis ætling av Hildurgård-datteren Audgerd og av Ølver på Bjørke i Hof. Da Anund hadde en sønnesønns sønnesønn som het Steinulv, synes det mest sannsynlig at Anund ca. 1407 giftet seg med Steinulf Gunnleikssons søster. Mot dette taler på den annen side det faktum at det visst var Gros ætt som eide gårdpartene i nabolaget. Konklusjonen synes følgelig å bh at Anund Reidarsson giftet seg med en tredje Olavsdatter av Audgerd Erlingsdatters oldebarn.

Anund Reidarsson var uten tvil sønn av Reidar Toresson som i 1378 ble enkemann etter Tora Tolvsdatter, hvis far Uke utvilsomt var Tolv Haraldsson Skjeggestad, en mann som trolig døde i Svartedauen. Til Reidar Toresson solgte i 1399 biskop Øystein Aslaksson i Oslo et halvt markebol i Anholt i Skjee. 65 år senere nevnes Tore Reidarsson og Live Alvsdatter i et brev fra Anholt om salg av parter i Skatvet i Andebu, og det er da ikke tvil om at Tore Reidarsson var oldebarn av Reidar Toresson og at Tores far også het Reidar Toresson. Det er vel neppe heller grunn til å tvile på at den yngre Reidar Toresson var identisk med Reidar Klaveness i Sandar som levde omkring midten av 1400-tallet og hadde sønnene Pål og Tore. Tore Reidarsson Anholt og Live Alvsdatter er dermed de hittil ukjente foreldre til Trygge Toressøn Klaveness, som levde først på 1500-tallet og var oldefar til Gunnolv Tryggessøn Klaveness i Sandar. Men denne Reidar-aetten hadde en meget sterk tilknytning til Lågendalen. Ifølge et vidneprov fra 1551 vet vl at Samund Toressøn flkk et markebol i Nordre Hem i Lardal som medgift av foreldrene Tore Reidarssøn og Sirt Torgersdat-ter som var fra Skjee i Stokke. Amunds far var sønnesønn av Tore Reidarsson Anholt — de rom kan det vel neppe herske noen tvil — og når vi i 1580 hører at Anders Pederssøn selger 4 aurabol i Nordre Hem til Svend og Tollef Trondssønner, hvis gamle odel det var, og samtidig hører i skiftet etter Trond Nedre Hem og Jorunn Torgeirsdatter at nevnte Svend og Tollef var dette ektepars sønner, skjønner vi at Jorunn og Siri Torgeirs-døtre var søstre og at parter i Hem-gårdene var deres odel.

Foruten sønnene, hadde Trond og Jorunn døtrene Be-ritte, Ragna. Barbra, Eline og Ase. En av døtrene var gift med Nils Tollefsen Lindem i Sands-vær, en annen med Peder As kjem i Lardal. Foruten i Nedre og Midtre Hem, arvet Tronds og Joruns barn i Bekke-var i Lardal og Høgset 1 Siljan. Hva Sven Trondssøn-angår, har han spesiell interesse, idet det er grunn til å tro at han var far til Torger Reine i Sandsvær, hvis sønn Svend giftet seg til Vines i samme bygd. med en datter av Ole Olsen Gravdal på Vines. Sønnesønnen Svend Tor-bjømssøn havnet på Søndre Bring åker i Botne. Han var født i 1711.

Til tross for at det først var skifte etter Trond Hem i 1601, hører vi alt i 1515 at Elin Roaldsdatter da ga 6 aurabol i Nedre Hem til Trond Ketilssøn, hans kone og hennes søsterdat^ ter. Denne Elin het nok ikke «Roaldsdatter», men «Roars datter».

I 1431 hadde nemlig Gard Aslaksson, som var gift med Asa Olavsdatter, og Eivind Sigurds-son, gift med Margrete Nikolas-datter. solgt 2 aurabol i Nedre Hem til Roar Amundssøn og hans kone Gunhild Smidsdat-ter. De siste var uten tvil Eline «Roaldsdatter»s foreldre, liksom de må ha vært foreldre til Bjørn Roarsson, som i 1484 kjøpte 3 markebol i Øvre Tanum i Lardal av Hallvard An-steinsson og betalte med 32 kuer. Det heter nemlig i et brev fra 1548 at Joron Torgeirsdatter og hennes mann Torleiv Trondssøn hadde solgt 3 aurabol i østre del av Øvre Tanum til Simon Nilssøn og Tora Gløders-datter. Joron hadde byttet til seg disse 3 aurabol for tilsvarende i Midtre Hem fra Simons bror Roar Nilssøn. Hva Simon Nilssøn og Tora Glødersdatter angår, var de foreldre til Margrete som ble gift ined Mattis Eilivssøn Schjerven.